Teltet reises med alle midler
Ingen sure miner her nei !
Som vanlig - pastabufet påbirkebeiner'n på fredag
Avgang med reserve bussen
kl 5:36
Utallige sykler stødd
rundt på Rena
Hilde og Eva E. med de siste forbredelsene. Grethe May bak.
Harald skuer utover
startfeltet på Rena
Anne-Berit i mål
Lettet eller sliten ?
Glitre sykkelister i mål skuer
etter flere deltakere mot mål.
Hilde med 10 års fatet !
Presis klokken 16.00 blåste det i pottene på en panzerwagen av tysk avstamming utlånt fra Utdanningsetaten i Bærum Kommune. Sist observert hengende på en bukk ved Rud Yrkesskole med fjorten kvisete 16-åringer, iført regulering og snusleppe, stirrende tomt opp i det nesten like tomme motorrommet. ”Så skal vi bare skru den sammen før vi tar helgen”, var de siste ordene inspektør Larssen sa før han overlot ansvaret til ordensmann Petter. Selv hadde han dårlig tid ettersom han skulle sykle Birken, og slikt overlater man ikke tilfeldighetene.
Uansett, det gikk som det måtte gå. Bussen virket fint...en stund.
Ca. fem og en halv time senere trillet en helt annen buss, men merkelig nok med samme tilhenger, inn foran Rica Hotell på Lillehammer. Mens Nebbenes Truck’n Puck-stop var uhyggelig nær å få besøk av en litt mindre overnattingsgjest på trailerparkeringen, enn de faste innlosjerende fra Toten Transport og ScanSped. Samtidig på Rica ”rooms-by-the-hour” ble én etter én blankpolert velociped trillet inn på rommene under mottoet: ”Bring your bike to bed” (...og ryktene sier at hos Helge fikk sykkelen ligge innerst.)
Trang fødsel til tross, lørdag morgen kom like fort i år som tidligere år. De første idiotene (for i sannhetens navn er det vel ingen annen beskrivelse som er mer treffende akkurat denne dagen) møter dagen omkring 03.45. Vel dag og dag. Ute er det fremdeles stjerneklart, og vel uvitende om nattens herjinger inntar de glade Birkebeinerne sine karbohydrater med et tappert smil om munnen og med galgenhumoren sittende løst. Stemningen i bilen er også overraskende god. Vet ikke om det var forbikjøringsforsøkene med Alfo’s sterkt overlastede SUV eller Owes yoga stilling i forsetet som vakte de største latterkulene, men på dette tidspunktet fungerte temaene fint som virkelighetsflukt for det som lå i vente. Selv våknet jeg brått som fra en våt drøm, idet startskuddet smalt for pulje 9. Tror du ikke jeg hadde rotet meg så langt fram i feltet, at det bokstavelig talt ikke fantes noen vei tilbake, og den våte drømmen skulle snart fortone seg som en skrekkfilm med Jannicke Jarlum som gjennomgående rollefigur.
For de aller fleste vil jeg anta at rittet kan oppsummeres slik:
| Skramstadsetra | "Jippi, nedover!” |
| Djuposet |
”Oj, så fint terrengpartiet
har blitt” (neste år er det vel asfaltert!) |
| Bringbusetra | Tenk på pulsen nå” |
| Bjønnåsbrua | ”Oj, det napper litt i leggen” |
| Kvarstaddammen | "Jepp det var napp!” |
| Rosinbakken | ”Krampe!” |
| Midtfjellet | ”Her blåste det friskt gitt.” (Frisk bris fra nordøst - også kalt skrått inn i fleisen) |
| Storåsen | ”F...., bak skjema!” |
| Birkebeiner skistadion | ”Jøss, hva har skjedd her’a?” |
| Ballettbakken | ”Banzai!” |
| Mål | ”Jøss, er’e slutt alt?” |
Så var det bare å stabbe seg
tappert opp til teltene...
Teltene.....? HÆ? ....TOM!
Ikke bare hadde Birkebeinern Organizing Committee stengt oss inn på
Stampesletta Camping- og Sykkelparkeringsplass, de hadde også via kontakter
i høyereliggende himmelstrøk, ordnet slik at Glitres ellers så eminente
teltsjef Tom og gourmetkokke Tanja bokstavelig talt sto på bar bakke uten
tak over hodet! Kort sagt teltene ble kondemnert på stedet og teltsjefen
sendes neste sommer på bardun-treff i regi av Norsk Caravanklubb.
Ettersom Glitre-medlemmene ankom ”telt-plassen” fyltes imidlertid
proviantlagrene sakte men sikkert, og jeg er ganske sikker på at det meste
var på plass (eller hadde vært der) da Ellen Andrea kom i mål utpå sen
ettermiddag. Ikke et vondt ord om merker og pokaler, men prestasjonen til
Ellen overgår i mine øyne alle prestasjoner i klubben tidligere på dagen.
Hvem hun har arvet stå-på-viljen fra er det vel ingen tvil om, Harald! Av
tyve Glitre-startende kom atten og en halv til mål. Den halve - Rune, ankom
i det man i militære termer omtaler som ”delvis”. Seks klarte merkekravet,
og i det uoffisielle klubbmesterskapet trakk Hilde det lengste strået på
kvinnesiden, mens Frode karret seg helt marginalt foran Arve i
”herreklassen.”
Til tross for motvind fra alle kanter hele dagen, var denne lørdagen en av
de beste sommerdagene vi skulle få oppleve i 2007. Solfaktor hadde faktisk
ikke vært helt av veien...
Under kveldens mindre høytidelige premieutdeling, annonserte formann Einar
sin avgang grunnet emigrasjon til San Fransisco. (Og det uten å spørre oss
først!) Harald E. stilte det uunngåelige spørsmålet når noen flytter til San
Fransisco, men det ble dementert av anklagede gjennom en overbevisende
argumentasjon. Etterpå bar det i samlet flokk til Bryggerikjelleren der
pepperstek og fløtegratinerte poteter skulle kompensere for dagens
overdrevne kaloriforbruk. Et herlig måltid, på alle måter.
Jeg tror jeg har alle med meg når jeg takker Birken-komiteen for en
glimrende jobb, til tross for ”motvind” hele veien. TAKK!
Tekst: Frode
Langli
Foto: Alf M.Hjerpaasen
Glitre sjfefen (Einar) analyserer
eget og andres løp
Telt sjefen (Tom) fortviler med restene av Glitre teltene etter nattens
vindkast !
Den nye ICA piken ?
Åse på vei mot mål i sitt
første birkebeinerritt
Camp Glitre - Uten Telt !
Johanne på vei mot mål
i sitt første birkebeinerritt
En plastret Rune viser rester av en Glitredrakt etter ublidt møte med
asfalten etter Storåsen.
Einar deler ut premier
Utmerkelser i alle valører
(Her ti Runar)
Store medaljer - små fotografer!
Glitre Pokalvinner Hilde !